Det var på veien mellom Ås og Oslo ganske tidlig på dagen, men det var få mennesker i kupéen og vi satt på «orange» – dvs der du måtte ha gyldig billett for å sitte. Ved siden av meg satt det en kar, og han ble bedt om å vise fram billetten av konduktøren. Idet han ble bedt om det, hisset fyren seg opp. «Spørre om billett? Hvorfor det?» Konduktøren forholdt seg helt rolig og forklarte greit hvorfor han spurte om det. Karen lette og lette, men fant ikke den gyldige billetten verken på mobilen eller i lommeboka. Mens han lette, skjelte han ut konduktøren i det vide og det brede. Brukte sterke ord og var rett og slett helt ufordragelig. Men konduktøren hadde møtt sånne som han før, han forholdt seg like rolig. Men måtte selvfølgelig skrive ut boten, hvorpå han fikk enda en skyllebøtte.
Da konduktøren hadde gått, snudde jeg meg til karen og sa; «Det der var jammen meg en ufordragelig måte å snakke til et annet menneske på!» – «Ja, er du ikke enig? Han var ikke grei den konduktøren der» Jeg måtte nesten le da jeg skjønte at han trodde det var konduktøren jeg mente. «Ja, altså – jeg skjønner ikke at det er mulig å være så ufordragelig mot en som bare gjør jobben sin – jeg mente altså deg – det var DU som oppførte deg som om du aldri har fått noen oppdragelse. Så jeg håper virkelig at du ikke har noen du oppdrar på den måten der». Da var samtalen slutt og han snudde seg fornærmet mot vinduet.
Hva tenker du om en sånn oppførsel? Hva er det som gjør at noen kan snakke til fremmede mennesker og skjelle dem ut når de selv har gjort en feil – i dette tilfelle å ikke ha gyldig billett med seg på toget? Jeg ble overrasket, og ganske sint på vegne av konduktøren. Som du skjønner, klarte jeg ikke å la være å kommentere hendelsen. Kanskje lærte han noe.
Passasjeren hadde kanskje en dårlig dag. Det er alltid minst to sider av en sak eller situasjon. Når man er så full av sinne og aggresjon kan det ligge mye bak. Men det unnskylder ikke en sånn oppførsel mot et annet menneske. Ikke tror jeg denne karen var stolt av oppførselen sin heller, la oss håpe det i hvert fall. At han reflekterte litt etter hvert.
Det var definitivt ikke et godt kundemøte sett fra konduktørens side. Men all honnør til han, han hevet ikke stemmen en eneste gang, og beholdt roen hele tiden. Han var sikkert trent i denne typen situasjoner, jeg vil tro de har et sånt løp i VY. Jeg kan tenke meg det er en del av beredskapsplanene der. Konduktøren virket trygg i situasjonen, det var faktisk flott å følge med på hans takling av situasjonen. Han var forberedt, og han hadde veldig sannsynlig jobbet med egne reaksjonsmønstre, og visste at det var en god grunn til å beholde roen. Stor honnør til han, og til arbeidsgiveren som veldig sannsynlig har gitt ham treningen som er nødvendig å ha i sånne situasjoner.
Gode menneskemøter og hva som skal til vil jeg snakke mer om. Det gjelder i så mange sammenhenger; mellom kollegaer, i nære relasjoner, hos mennesker i krise, ved alvorlig sykdom, mellom venner. Hvem er jeg i møtet med den andre, hvor er jeg i livet? Hvordan reagerer jeg og hvorfor sånn og ikke sånn?
Vi snakkes,
Legg igjen en kommentar