«De er skikkelig bleike og ser sjuke ut»

Jeg overhørte dette på veien hjem i går på toget. ”Folk gruer seg for å gå på jobben om dagen, noen er jo sjuke, men de fleste av dem ser jo skikkelig sjuke ut og dratt i trynet.”

De nevnte navnet på flere stakkarer i løpet av samtalen, jeg fikk et inntrykk av hvor de jobbet. Ut fra det jeg har sett i media, er det en arbeidsplass med mye endring akkurat nå. Det var vanskelig å unngå å høre det de snakket om, da de sto rett ved siden av meg. Flere hørte det sikkert. De beskrev stemningen på arbeidsplassen sin som dyster og trist, jeg ble skikkelig lei meg på deres vegne. Hvor er lederne som kan tillate at sånt skjer? Resultatet av dette de beskrev, er både tragisk og svært skadelig for bedriften, og selvfølgelig for de som jobber der. Sannsynligvis med et sykefravær som øker i stort omfang. Endringsledelse er en kunst, og du som mellomleder har et stort ansvar og store utfordringer i disse prosessene.

Det er viktig å være på plass ”i seg sjæl” i en sånn prosess, viktigere enn noen gang å ha bena plantet godt på jorda for å kunne holde hodet nogenlunde kaldt. Disse utfordringene krever at du er flink til å ta vare på deg selv, søvn, kosthold, gjøre noe godt for deg selv i fritida. Utopi vil kanskje mange si, hvordan i allverden skal jeg få tid til det? Du HAR tid, det gjelder bare å TA den. For skal du kunne lede, må du først og fremst styrke deg selv, sånn er det med den saken. Det er ikke så dumt med noen coachingtimer heller.. For du vil vel ikke ha medarbeidere som blir beskrevet på denne måten jeg overhørte i går??